29.10.06
- Søndag
Halla folkens :)
Tenkte at jeg (Ronny)skulle fullføre
den siste oppdateringen.
Da var det klart for den siste dagen i VM-et. Alle var selvfølgelig
veldig spente. Vi måtte også denne dagen stå opp veldig
tidlig, da Helge skulle starte med lydighet kl. 06.40. Denne helgen
skulle klokken stilles en time frem. Dette hadde Helge og Glenn klart
å glemme i alt stresset. De sto derfor alene på stadion
kl 05.00 og lurte på hvorfor ingen slo på lysene.
Helge gikk en fin lydighet som endte
med 88p. Hollenderen gikk også en fin lydighet med en super kontakt.
Han mistet noen øvelser og Helge slo han med 3p, og leder dermed
IPO2 med 21p.
Kl 07.40 var det klart for c-arbeid. Helge og Marco kom seg igjennom
med 74p.
Helge kom smilende ut av banen, han visste at han var verdensmester
i IPO2.
Helt rått...
Neste ut var Ylva. Hun startet lydigheten
sin kl 08.50.
Været var elendig. Det blåste og regnet sidelengs. Demi
starter med dekken og reiser seg på denne. Når hun skjønner
at hun kan gjøre dette uten konsekvenser, tar hun det med seg
under resten av programmet. Fikk ikke vist Demi's beste side, men fikk
bra betalt for fart og skøyerstreker.
81p endte det med og hun var fortsatt med i kampen om en bra plassering.
Kl 10.00 var det c-arbeid. Demi leverer ett utrolig bra c-arbeid (noe
av det bedre jeg har sett fra henne)
Fikk skikkelig dårlig betalt og endte på 85p.
13 plass havnet hun på. Ikke verst å komme blant de 15 beste
i sitt første VM.
Gert skulle gå sporet sitt
kl 09.30. Aztec har gått veldig fint på treningene og Gert
avsluttet spor treningen med ett motivasjons spor.
Fikk dessverre ikke sett sporet, men det endte med "litt usikre"95p.
Men pga liten uheldighet i c-arbeidet så ender han på 39
plass.
Klokken 10.30 var det OJ som skulle
ut og gå lydigheten. Vi var spesielt interessert i hva han kunne
levere, de siste treningene så har den hunden vært helt
rå. Han leverer et lydighetsprogram utenom det vanlige. Ender
opp med hele 96p og har VM's høyeste lydighetsscore sammen med
svensken. :)
11.45 var det tid for c-arbeid. Jeg var vel nesten mest spent av alle
da han har vist noen utrolige bitt i det siste. Misser på motprøven
men går inn igjen med ett fult og fast bitt. Får 86p.
Odd Jøran nådde målet sitt ved å komme blant
de 10 beste i verden.
Kl. 14.30 var det Lill-Anita som
skulle prøve seg på sporet.
Med full storm og kort gress gikk det ikke som forventet. Det ble litt
vanskelig for en så ung og uerfaren hund. Hun endte opp med 40p
og en litt skuffet frøken gikk ut av spormarkene.
Men med sine 96p i lydighet så fikk hun høyest score blant
IPO1 hundene.
Ønsker å gratulere
hele laget for en topp innsats,
må si at det er ganske imponerende og se hvordan de takler all
presset fra tilskuerne både
på konkurransen og på treningene.
En stor takk til alle sponsorene våre, håper at vi snakkes
igjen ;)
En fin tur har vi fått, med veldig mye godt humør og masse
latter :)
Mvh
Ronny R.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
01.11.06 - Onsdag
Hei alle sammen!
Ja da var VM over for denne gangen,
og vi sitter igjen med litt blandete følelser. En følelse
alle sitter igjen med derimot, er trøtthet. Etter en slik tur
som dette, trenger man ett par dager til å komme seg på.
Jeg, Odd Jøran, har fått
i oppdrag av de andre å skrive en liten ”sluttsnutt”
til denne siden, så jammen er jeg ikke blitt skribent på
mine gamle dager. Dette skulle gamle frøkenen min ha fått
vite. Jeg HATET/HATER alt som har med det norske språket når
det gjelder å få dette ned på papir. (Eller papir
i denne sammenhengen er vel å ta i).
Vi oppdaterte jo som dere vet helt
til fredag, og så var det jamt slutt. Dette beror jo selvfølgelig
ikke på at vi ikke ville, men derimot tekniske problemer. Vi brukte
en telefon som modem, som vi koblet sammen med en laptop ved hjelp av
en blåtann enhet. Denne enheten fikk litt for hard medfart på
kvelden, noe som resulterte i fullstendig kollaps. Når dette skjedde
vurderte vi og reise inn og kjøpe en ny enhet, men slo det ganske
så raskt fra oss. Vi hadde mer en nok med å forberede oss
til det som skulle skje de neste to dagene. Dere får ha oss unnskyldt
for dette, men vi håper på forståelse. Derfor får
dere en ganske så utfyllende tekst her, og håper med dette
at vi er tilgitt.
Jeg har tenkt å begynne med
slutten av turen, selve konkurransen, og så for vi se hva jeg
husker av små ting som vi kan dele med dere. Skjønt det
er ingen ”små” ting som skjer på slike turer.
Alt som skjer har voldsom stor betydning og alt skal settes følelser
på. Tror man da selvfølgelig... Når man kommer hjem
og får roet seg ned og tenkt igjennom ting, så er det brått
ikke så nøye lenger.
Ok. Dere fikk med dere trekningen
som ble gjort Fredags kveld, men kanskje ikke alt. Når det er
såpass mange hunder med og konkurrerer, har trekningen en del
å si. Det er derfor knyttet en del spenning opp mot ”favorittene”
og hvilket nummer de trekker. Når ”favorittene” trekker
nummeret sitt, pleier det å være stille i lokalet. Når
"alle de andre” trekker, går folk og kjøper
seg en øl.
Samme gjelder forresten på
IPO banen dere. Når favorittene går på banen, blir
det helt stille på tribunen. - Hysj… Hører man langs
rekkene. Hysj, som er ganske så internasjonalt, betyr ”se
på den hunden da"!. Når det derimot kommer en ordinær
hund på banen, går folk og kjøper seg en øl.
Derfor har jeg, som så mange andre før meg, innført
en nytt ord i hundeverden. (som at hundeverden trengte det da) ____Ølhunder!____
Ølhunder er altså de hundene som
vi ser oss råd til å gå glipp av. Respektløst
men sant dessverre.
Men ok, tilbake til trekningen.
Normalt sett så er Norge et ”ølland” om vi
kan si det slik, men etter ”oppvisningen” i hundetrening
som folk der nede kalte det vi gjorde på treningen, var det ikke
slik lenger. Når det Norske laget entret podiet, ble det stille.
”Hvilket nummer trekker de der nå da”?? Det endte
som det gikk, med at vi trakk det vi har trukket. Men det artige oppi
dette, er at så snart det siste norske nummeret var trukket, reist
Belgierne seg og gikk. ”Hmmm. Hva betyr det da?” tenkte
vi . "Har Norge klart å skremme verdenseliten innen rottweilere?"
Med den tanken innabords, følte vi oss litt som vinnere allerede,
og entret sengen litt stolt alle sammen.
Lørdagen begynte med IPO
I hundene, og det var VM's yngste ekvipasje som skulle begynne. En 21
åring fra Kristiansand skulle åpne ballet. Lill Anita! Og
hvilken dans hun gjorde. Hun danset seg fram til et fremdragende arbeid,
og samlet sammen 96 poeng. Dette er den desidert største prestasjonen
som ble gjort der nede etter min mening, og vi var meget stolte av førstegangs
fareren fra Sør-Norge. Hun fikk akkurat 7.5 minutter til å
fordøye det som hadde skjedd, før hun skulle ut i bitearbeid.
Det begynner meget så bra, men endte ikke fult så fint.
Hunden vil ikke bite på motproven, og hun ender på 0 poeng.
Neste mann ut var meg selv, og vi
skulle spore. Spor nummer tre i VM, etter to italienere. Alle som vet
hvem jeg er, vet også at dette er våres verste disiplin.
Spor kan vi bare ikke! Men spormarkene var meget bra, og Ipho leverte
bedre enn han har gjort på lenge. Vinklene var i orden, gjenstandene
var i orden, strekkene ok. Han sjekket ting 4 ganger utenfor sporet
oten å forlate sporkjernen, og hadde meget markante tempovekslinger
etter vinklene. Jeg, med andre, trodde dette skulle holde til SG, men
endte opp på G og 88 poeng. Jeg var meget fornøyd med hvordan
Ipho oppførte seg på spormarkene, og vi reiste derfra med
en god følelse. En liten artig ting som vi kanskje skal nevne,
er at når jeg står og venter på tur til å spore,
kommer en av arrangørene bort til meg og sier på ”gebrokken
english”; ”Nervous?” ”Yes”, svarer jeg
og tenkte hva i all verden tror du da? På like klingende engelsk
svarer han igjen ”nåt god, nåt god”, og går
sporenstreks bort til bilen sin. Her henter han en mystisk gjennomsiktig
flaske. Flasken kan nærmest beskrives som en tranflaske med hostesaft
i.. ”Klaine, klaine” sier han, og viser med kropssrpåket
sitt at dette skal drikkes. Jeg har lært at man skal høre
på gamle folk, og tar meg derfor en liten slurp av denne mystiske
drikken. Hjemmelaget jæger er vel det nærmeste jeg kan beskrive
det som, og med en varm følelse i hals og mage, vandret jeg bort
til ”de evige jaktmarker”, Snille disse folkene.
Det neste som skjedde på planen,
var Ylvas spor. Og hvilket spor det var. Vi så ikke hunden hele
tiden grunnet bakker og fjell, men det vi så var meeeget imponerende.
Første strekningen var noe av det beste jeg noen gang har sett
noen hund gjøre. Phu, det var en vanskelig setning det. Gikk
krøll på tungen nesten. Endte opp med en veldig kort bedømmelse,
og 97 poeng. 97 poeng i VM! Herregud, hvor kan dette ende tenkte vi.
Vi reiste deretter ned til stadion,
hvor Gert skulle gå arbeidet sitt på banen.
I mellomtiden var Helge reist til
spormarkene med Glenn, for å starte sitt arbeid i dette mesterskapet.
Han gikk sammen med sin konkurrent i IPO II, og resultatet jeg fikk
da jeg ringte Helge, var meget oppløftende. Helge hadde gått
til 92 poeng under meget vanskelige forhold. Hollenderen som han gikk
mot, var ikke så godt fornøyd. 74 poeng og ville legge
inn protest på spormarkene.
Helge derimot, går bort til
Hollenderen, smiler, og uttaler seg som kun Helge kan; ”SÅNN
DA VETTU!!”. He he he.. Det er som Glenn sier, ”det finns
bare en Helge Mossestad”. Til og med nå når jeg sitter
her og skriver dette, må jeg trekke på smilebåndet
av denne mannen.
Gert startet med å gå
lydigheten sin i 25 varmegrader i stekende sol, og dette er jo selvfølgelig
ikke vær som passer for denne ekvipasjen. Eneste to hunder som
fikk denne varmen i hele mesterskapet var Gert og makkeren hans. Hunden
gikk tom for krutt ganske tidlig i programmet, og de endte med 84 poeng.
Helt ok.
Etter dette reiste Gert og Ronny
bort for å kjøle ned hunden med vann, før han skulle
inn til bitearbeidet.
Så entrer Gert banen med en
driftig og nedkjølt hund. Hunden starter målrettet og fin,
og finner slasken i 6 skjulet lett som bare det. Han gikk bra helt til
motproven, hvor han dessverre ikke fikk fatt i armen. Det endte med
han som med Lilla, 0 i gruppe C.
Med dette så var første
dag av VM over, og vi sto igjen med tre ekvipasjer som hadde bestått
første dag.
Resten av historien får dere
om en eller to dager..
Stay tuned!
PS! En liten ting til. Bilder av ekvipasjene kommer så snart vi
finner foto apparatet igjen :). Bilen til Gert var stappfull av drit
for å si det mildt. Fant ingenting når jeg skulle gå
av.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
27.10.06 - Fredag
Hei igjen folkens, i dag har det vært en lang dag. Vi startet
med Lill Anita og Helge sin offisielle trening, igjen så alt lovende
ut for deres konkurranse. Så ble det en pause, hvor vi kunne se
endel andre lag trene, blant annet Tyskland. De hadde endel bra lydighet.
Så var det vår tur. Igjen dukket det opp flere kamera hos
konkurrentene, og igjen ga vi dem en fin oppvisning he he. I gruppe
C, kjørte vi bare rundering og bevoktning, alle fikk det de var
ute etter, men vi merket at hundene ble slitne i varmen. 25 grader i
skyggen!! Resten av dagen gikk med på å sløve i solen,
mens vi ventet på resten av dagens program. Startet med oppvisning
av det østeriske militæret, som har drevet med oppdrett
av rottweiler i mange mange år. Mye fint å se, både
lydighet,søk etter sprengstoff på bil og bitearbeid. Så
var det tid for innmarsj. Turen gikk fra stadioen, gjennom byen til
rådhuset. Der var det taler med borgermester, og presidenten for
den Østerriske rottweiler klubben, så gikk turen tilbake
til stadioen og trekning av startnummer. Og gjett hva som skjedde der????
Odd jøran har hele uken mast om å bli nr 52, og det klarte
han å få. Dette var nummeret alle deltakerne har drømt
om. Sporstart for han er kl 08.00 imorgen tidlig. Drømmestart,
nå skjelver belgerne i buksene he he. Lydighet og gruppe C går
han sent på søndag. Ylva fikk nummer 48, sporet går
kl 11.20 i morgen, lydighet og gruppe C går på søndag
kl 08.50 og 10.00. Jeg ble nummer 24, og skal ha lydighet kl 13.30 og
C kl15.00 imorgen, og spor kl 09.30 på søndag. Lill Anita
trakk nummer 1, og starter showet. Lydighet kl 06.00 og C kl 06.50 i
morgen, spor kl 14.30 på søndag.Helge ble nummer 41 og
han har spor imorgen kl 14.00, og lydighet 06.40 og C 07.40 på
søndag. Nå begynner moroa, så følg med i morgen
kveld, da vil de første resultatene våre komme inn!!!!!
mvh
Gert
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
26.10.06 - Torsdag
Da er det Torsdag i Østerrike,
og vi ble vekket TIDELIG av Ronny for å dra til stadion for å
registrere oss til konkurransen og få gjennomgangen av prøvehund.
Dette var første gang vi skulle få se alle deltagerene
samlet, og tre land skulle ha sin offesielle trening. Deriblant skulle
Belgia vise sine kunster på banen.
Vi ankomm stadionen klokken 07.30, og stadioen var dekket av tåke.
Det var så tett med tåke at vi kunne ikke se fra den ene
siden av banen til den andre.
Som prøvehund i dette Verdensmesterskapet for Rottweilere, hadde
arrangørene valgt å dra inn en kjedelig tysk gjeterhund.
Og det var ikke en sau så lang JEG kunne se! Og med den kvaliteten
hunden og fører viste på IPO banen, håper jeg for
deres del at de er bedre til å gjete sauer:-) Hundefører
måtte bruke line på hunden under flere anledninger. "Dette
er en trening for denne hunden", ble det sagt. Herregud! Gå
og finn en IPO III hund som faktiskt kan programmet sitt, sier jeg,
Og tren hunder på fritiden.
Dette resulterte i at vi satt igjen med flere spørsmål
etter denne "oppvisningen", enn vi hadde før vi så
dette arbeidet. Men med litt aktiv lobbyvirksomhet, hadde vi fått
de svarene vi ønsket.
Etter prøvehunden var det tid for offesiell trening. Holland,
Italia og Belgia var rekkefølgen. Holland startet med å
vise oss lydigheten sin, og her ser vi forskjeller innen denne sporten.
Apporten deres ble utført med fleksiline! Jepp, dere leste riktig.
FLEKSILINE! Dette er jo ett verktøy som alt annet innen hundesport,
og ved riktig bruk tror jeg nok at litt nytte kan det gjøre.
Men noen på dette laget har ikke lært seg bruken av ett
sådan verktøy, så resulttet var deretter. Se i Galleriet
vårt for eksempel på dette.
Italia var neste lag ut, og dev iste seg bedre var bedre enn Holland.
De viste bedre hundeforståelse etter min mening. Hundene til Italia
var gode emner, men en tanke store. Når mønen skulle forseres,
hadde ett par av hundene litt problemer. Noen av de stoppet midt oppe
på månen, for så forsiktig gli ned fra apparatet
Så var det ett av favorittlandene som skulle utpå, Belgia.
Belgierene stiller med fem hunder denne gangen. Jeg kunne skrevet mye
om detaljer angående denne gjengen, disse kjenner jeg godt. Jeg
velger derimot å forklare det med noen få ord; Tamt, ordinært
og ikke så veldog imponerende. Ismael viste jo at denne mannen
kan trene hund, men alt av "det ekstra" var fraverende. Men
at denne mannen er med å kjempe om seieren, det tror jeg så
absolutt.
Når dette er sagt, så må jeg si at underholdningsverdien
på arbeidet deres, ikke kan måle seg med vårt. Nå
snakker jeg om hele laget. Når vi trener, så spretter både
video og foto kamerane fram:-)
Vi gikk også spor i dag, og dette med fin framgang for min del.
Ipho gikk et bra stykke arbeid, og går han slik på prøven,
er jeg med. Gert og Ylva gikk et lite oppmuntrings spor, og oppmuntret
ble de:-) Lill Anita gikk som vanlig et meget bra spor. Helge gikk i
dag sitt først spor her nede, og med ett glimrende resultat.
Ronny var med som "dommer", og uttalte etter sporet at marco
dekket noe alvorlig fort på gjenstanden. Dette ser bra ut.
Den beste nyheten jeg kan komme med, er vel at jeg har fått meg
ny hund. Etter behandlingen av vetten med påfølgende tablettkur,
har jeg fått en valp i huset. Ipho har i den tiden jeg har hatt
han, aldri vært "valpete". Nå hopper han rund
meg når vi skal ut, og småbiter meg både her og der.
Han har også eksplodert driftmessig. Han har så absolutt
blitt mye bedre. Jeg har holdt meg unna alt som heter hopp med gutten,
dette for å spare han til de fire hoppene på prøven.
Jeg har også fått bandasje av svensken, så jeg har
tro på dette.
Jeg vil også benytte denne anledninden til å takke Ronny
Jensen, som har fungert som figurant det siste halvåret for Ipho.
Ipho har aldri vært bedre i gruppe C, og denne mannen har mye
av skylden for dette. Uansett hvordan prøven går, er jeg
evig takknemmelig for arbeidet Ronny har lagt ned.
Oje
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
25.10.06 - Onsdag
Da er dag 4 over. Det har
vært en innholdsrik dag. Vi startet som vanlig med en god frokost,
før vi tok turen opp til treningsbanen hvor vi skulle møte
Svensken. Etter at Gert måtte bryte seg ut av klubbhuset etter
å ha vært på do (gjennom et vindu) dro vi til spormarkene
svenskene hadde fått utlevert, for å gå noen vellykkede
spor. Mens vi sto og ventet på at sporene skulle ligge lenge nok,
og hørte på svenskens mange historier, kom det en bil som
bestemt svingte inn bak bilene våre. To personer stormet ut og
rett bort til oss. Det viste seg å være politiet som hadde
fått melding om at det var mange uniformerte personer som vandret
rundt på jordene. Etter forklaring og en invitasjon til å
komme å se på mesterskapet (+ en godlatter), kunne vi få
lov til å fortsette treningen vår.
Vi dro så videre tilbake til treningsbanen for å fortsette
med trening av lydighet og C-arbeid.
Vi gikk ut på banen sammen med svensken og begynte vår lydighetstrening.
Vi var også etter denne treningsøkten veldig fornøyde.
Det var mange som sto og så på. Spesiellt Hollenderne ble
veldig imponerte. De kalte treningen en demonstrasjon av hvordan lydigehet
skulle utføres. De syns det var imponerende hvordan det kunne
være så mange hunder på banen samtidig uten å
bli forstyrret av hverandre. Noen dekket mens andre runderte, og dette
med full kontoll.
Også c-arbeidet gikk bra. Vi satt alle med en god følelse
etter denne treningen.Vi dro tilbake til hotellet hvor vi møtte
Helge Mossestad og Glenn, som kom til Østerrike i dag.
Kl 19.00 bar det avgårde til møte hvor lagleder fikk alle
opplysninger. Det ble også trukket treningstider. Vi skal trene
på fredag alle sammen. IPO3 hundene fra kl 10.20-11.00 og IPO1
og IPO2 fra kl.08.00-08.30.
Vi spiste middag på hotellet til svenskene før vi dro hjem
for å stupe i seng. Alle stup trøtte.
Mvh Lill-Anita
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
24.10.06 -
Tisdag
Hei hei folkens! Dette skulle egentlig vært
en dag uten trening, men klarte vi det? neida!!! Kom oss tidlig avgårde
til treningsbanen, siden jeg og OJ var tidlig oppe. Vi fikk lov til
å trene Anastazia på banen hvor prøven skal gå.
Hun gjorde en veldig oppløftende trening. Etter dette slappet
vi av litt på treningsbanen hvor vi ventet på svensken,
så bar turen til Salzburg og en fin lunsj. Schnitzel på
meg selvfølgelig. Så var det tilbake til banen å
skremme flere konkurenter med vår lydighet. I tillegg måtte
vi hjelpe svensken også, en trivelig fyr forresten, som sikkert
blir med oss på mer. Så snart dagen var ferdig, måtte
vi på de lokale pubene. Vi koste oss med dart, god drikke, og
godt humør. Nå sitter vi på hotellet og snakker med
laget fra Belgia, før leggetid. Mer vil følge imorgen!!!!
PS!!! RONNY FYLLER 25 ÅR IDAG, SEND HILSEN TIL HAM!!!!!!!!
MVH,
Gert
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
23.10.06 - Måndag
Hei Hei..
Da var det dag 3. I dag har vi hatt en super treningsøkt alle
sammen. Startet med at Gert og OJ sto tidlig opp og gikk ett spor, da
de kom tilbake så vi bare to stk som gliste fra øre til
øre, og da visste vi med en gang at sporene hadde gått
bra. Etter att vi hadde spist dro vi ned til treningsbanen for å
trene litt.
Startet med at laget gikk lydighet, og det gikk helt supert for alle
sammen.Kjente selv at jeg fikk en god følelse inni meg når
jeg så dem gikk, tross for ny bane... Det finske laget dukket
opp etter hvert, og de sto og så på med store øyne
(tror de ble litt psyket ut...)
Bitearbeidet gikk også helt supert, vi begynte å få
en del tilskuere. Både laget og meg (som fig.) begynte og bli
litt nervøse ettersom det sto så mange og "beundret"
oss. Etter treningen så viste to av arrangørene oss hvor
vi kunne trene på sporene våre. Vi stoppet med en gang og
to ivrige jenter hoppet ut av bilen og var klare med en gang. Etter
sporene skulle vi ut og få oss litt mat. Etter all den "rare"
maten vi har spist her tenkte vi at vi skulle safe med å bestille
oss hamburgere, men der gikk vi på en smell. Gert sa bare: Husk
på det at neste gang jeg bestiller noe annet en schnitzel må
dere slå meg i hodet... hehe.
Et lite "dråbekk" denne dagen, var at en av hundene
måtte til veterinæren etter trening. Dere kan gjette hvem
dette var... Ipho! Atter en gang før en konkurranse, blir denne
hunden skadet. Denne gangen er det albuen hans som fikk en smell. Vetten
sier at det "bare er en forstuing" og at han skal ta det med
ro ett par uker. ETT PAR UKER!!? VM er jo om 5 dager! Trøsten
oppi alt dette er jo det at han er vant til å konkurrere i påvirket
tilstand :-) Han fikk en sprøyte av vetten når han var
der, og tabeletter til de kommende 10 dager.
Nå sitter vi på hotellet og drikker øl og vi har
det kjempe koselig.
Kommer en ny oppdatering i morgen. Hade supert
Mvh
Ronny R.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kvelden 22.10.06 - Söndag
Da har vi gått våre første
spor. Det viste seg at det var nysådd korn og bonden var ikke
så blid for ha en gjeng nordmenn tråkkende rundt, men etter
en charmoffensive fra vår lagleder fikk vi tillatelse til å
gå sporene. I morgen må vi nok finne et annet sted. Foreløpig
er vi ganske alene her, men i morgen inntar laget fra Belgia hotellet.
Vi har det veldig fint her, men når det gjelder mat så er
det vanskelig å finne noe annet enn wiener schnitzel. Det hjelper
ikke å skifte restaurant, menyen er den samme. Vi får lete
videre i morgen. Vi håper snart å få lagt ut bilder,
men mangler foreløpig en ledning for å få dette til.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
22.10.06 - Söndag
Da er endelig målet nådd. Østerike
er nå beriket med 5 spente nordmenn, med fire slitne hunder. Vi
startet klokken 04.00 Lørdags morgen, og var framme 23.30 samme
dag...19.5 timer i en trang bil full av bagage setter sine spor i kroppen
kan dere tro. Hotellet som vår eminente lagleder hadde skaffet
oss, var helt ok. Vi pakket ut fra bilen, og tok med oss hundene inn
på rommet. Hundene skulle få sove i sengene i natt... Tanken
var at vi skulle ta oss noen øl og kose oss litt på kvelden,
men det gikk ikke helt slik. Den ene var trøttere enn den andre,
så det endte med at vi gikk til de respektive rommene, og sovnet
med en gang!
Neste morgenen var det en del trøtte tryner og stive kropper
som møttes ved frokost bordet. så vi tenkte at vi skulle
løsne litt på tunge kropper, så vi tok oss en times
joggetur... He he he.. Neida, bare kødder. Vi satt oss i den
samme trange bilen, og kjørte inn til byen som vm skal gå
i. Vi fant byen ca 2 mil lenger Nord, og det var en fin og enkel sportstadium.
Allerede nå ser vi at dette kommer til å bli ett bra arrangement,
det er skiltet allerede og ølteltet er på plass :-)
Vi hadde tenkt og spørre om vi kunne få trene på
banen, men det var ingen tilstede. Vi tok derfor saken i egene hender
og ga oss tilltatelse til en liten treningsøkt på banen.
Treningen gikk ok, med tanke på turen de nettopp har vert utsatt
for. Vi gikk lydighet og tok en liten biteøkt. Senere i dag skal
vi gå spor.
Vi kommer tilbake med flere oppdateringer i morgen tidelig.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------