13.08.09

Stress er død..... Etter snart 4 år med blod, svette og tårer, valgte jeg å la Stress få ro. Stress begynte å halte 2-3 dager før IPO nm, noe som er ganske uvanlig fra den siden. Den hunden hoppet og spratt flere meter om gangen, og mange ganger endte det utenfor stup og rett i siden på store biler. Men aldri før har hunden haltet etter slike hendelser. Han reiste seg alltid og så tomt ut i luften, før han travet videre i sinn egen verden.

Jeg lot hunden få hvile noen dager før Nm, og tenkte at jeg skulle røntge hunden fra topp til tå når jeg kom hjem. Dette ble gjort hos Jaran Knive, med dårlige resultater. Stress hadde begynnelse på spondylose på flere steder i ryggen, men verst av alt var at albuene til hunden var helt kjørt. Kanskje hadde alle turene utenfor stup på 3-5 meter gjort sin del for å framskynde dette? Jeg fikk klar beskjed om at dette ikke er en hund som tåler å trenes mye, og at kanskje den bør få slippe.

Jeg har siden den gang gått og lurt på hva jeg skal gjøre? På den ene siden har jeg en hund som ikke skal klare å trene på høyt nivå, og på den andre siden så har jeg jo en hund som gjør det…! Jeg går ikke og tar livet av en hund som ser frisk ut, og som har det potensialet som denne hunden har, tenkte jeg. De som har sett Stress på sitt beste i trening, vet hva jeg snakker om.  Denne hunden sto ikke tilbake for noe jeg har sett i mitt korte, men intense hundeliv. Denne hunden kunne på en god dag ha potensialet til å gå 98-99-100… Så jeg tok valget. Jeg beholder han, og ser hvordan det utvikler seg.

Men… Han har etter hvert haltet oftere og oftere den siste tiden, og til slutt begynte han å vise tydelige tegn på smerte aggresjon. Han startet med å ta all smerte ut på figuranten i gruppe C, noe som  iogforseg bare hadde hjulpet på poengene i denne gruppen. Han viste en naturlig og vedvarende aggresjon i skjulet. Men særlig sikkert var det ikke. 
Jeg har alltid hatt og kommer alltid til å ha ett syn på slike ting. Om der er bare en liten sjanse for at min hund biter og vansirer ett menneske, er veien til veterinæren kort!

Stress har lært meg alt jeg kan som jeg ikke lærte med Ipho. Det å trene denne hunden utelukkende  ved å straffe negativ adferd i de første årene, for så å gå over til å belønne positiv adferd, har hjulpet meg mye som både instruktør og som hundefører. Stress har også lært meg å se ”kjeder” innen hundetrening.

Stress var en riktig dritthund, men fy faen så glad man kan bli i en slik skapning. Ha ga alt, hele tiden!

Stress, måtte du for alltid ha en stor grønn eng å springe på sammen med masse valper som du likte så godt! Vell blåst!!

28.06.09

Da har jeg og min trofasteRottweiler deltat på vår siste "store" prøve. Vi reiste til Norgesmesterskape for alle raser i Trondheim med tre bite treninger og fire spor treningeri bagasjen på ca 1.5 år. Jeg meldte oss på samme dag fristen for påmelding gikk ut, da jeg til min store overaskelse fikk se at ingen rottweilere var påmeldt.

Dette på tross av at bare noen dager tidligere gikk norges eliten innen rottweilere prøver både lørdag 9 mai og 10 mai(2 atskilte prøver) til utrolige poengsummer. Vinneren her gikk til 96-95-93 = 284 på lørdagen, og 98-94-96 = 288!!! på Søndagen. Etter disse vannvittige poengsummene, så jeg for meg at det endelig skulle stå en rottis på pallen igjen i ett nm for alle raser. Sist dette skjedde var da den legedariske Trond Østvold med Victor besteg pallen i 2002 eller deromkring. Men der tok jeg grundig feil....

Som sagt, ingen rottweiler sto på påmeldingslisten engang, og da gikk den berømte fanden en tur igjennom kroppen min. Om ikke personene med de beste unge rottweilerene stiller, så skal jaggu meg og gamle Ipho stille. Jeg trodde min og Ipho sin tid i det og vise rottweileren fra en positiv side i slike tilstelninger forlengst var over, men vi takler det nok en gang til tenkte jeg :-) Ipho innfridde mine forhåpninger, og gikk en av sine desidert beste prøver ever. Selv om ikke den største nøyaktigheten og god kondisjon preget utførelsen denne helgen. så var innsatsviljen til Ipho av en slik karakterat at alle rottweilere som satt hjemme denne dagen burde vært flaue. Den gamle og utrente rottweileren Ipho fikk en applaus som bare Norgesmestern denne helgen og Atome i gruppe c kunne skilte med. Vi endte på en hederlig 8 plass av 22 påemldte gjeterhunder og en dobbermann.

Og nevn den rottweileren/hunden som sist var topp ti i ett Nm alle raser som hadde tittelen Nord uch, INT uch. Eller for å si det slik, nevn den hunden med de titlene som i det hele tatt har startet på en slik prøve.

Poengsummen ble "bare" 270, som er 18!! poeng under summen til den beste rottisen på prøvene tidliger nevnt.

Men dere, Ipho har hatt mange prøver bak seg (ca 20-30) både i Norge og i utlandet i de forregående 6 årene, og han har ALDRI feilet en eneste prøve(Bare sporet en gang da :-) ). Vi snakker om flere VM, NM og flere andre internasjonale prøver. Jeg kan også telle på EN, jeg gjentar EN hånd, de ganger han har feilet på enkelt øvelser innen gruppe B. Han har to ganger mistet sitt under marsj og en gang apport over møne. Som en god kollega av meg sier," Ipho misser aldri".

Hvorfor er det slik tenker jeg noen ganger? Når jeg ser på treningen til noen av norges beste rottweiler ekvipasjer derimot, skjønner jeg hvorfor mange sliter med store feil i sitt program( selv om ikke alltid poengsummene de oppnår tilsier det. Noen ganger ser det ut som om tingene vi gjør på banen ikke har så mye å si, men at det heller er andre faktorer som avgjør. Jeg nevner NM for rottiser 2007, da 3 plassen gikk til Ylva og Demi, og prestasjonene til denne ekvipasjen burde tilsi en bedre plassering.)

Det å trene hund skal jo være en aktivitet som skal få oss i et bedre humør temker jeg, men rottweiler eiere i toppen av toppen, driver jo og banker hundene sine i trenings sammenheng.. Hvorfor i all verden driver de med denne sporten om de skal gå rundt å være sur på hunden sin hele tiden, da det i nesten alle tilfeller er hundeføreren sin mangel på kunskap som gør at probleme i treningen oppstår? Jeg skal sitere en verdensmester i IPO i denne sammenhengen; Det var snakk om hvem av to rottweilere som burde hatt høyest poengsum i flat apport. Begge var kvalifisert til VM. "Jeg mener Ipho burde får Fremdragende i denne øvelsen, men "FIDO" burde fått SG" Hvorfor det da spurte jeg, da øvelsene til hundene var nesten identiske. Han svarte da med sikker stemme," "Fido" gjør det for han må, men Ipho gjør det for det at han har lyst til det"!!!

Tenk på det før dere banker hundene deres for at dere har feilet med treningen deres! Og toppen av ironi er at de samme førerene skal nå lære andre rottweiler-eiere hvordan denne hundesporten skal bedrives.... Huff og huff.... Mer om dette i ett senere innfall :-)

Jeg deltok også med min noe nervøse gjeterhund i NM IPO I, og vant der med 96-93-99 = 288, og ble med det Norges beste IPO I. Jeg mistet sitten i gruppe B, noe som jeg tror gjenspeiler mentaliteten på hunden, samt måten han er trent på:-( Jeg fikk likevel hunden med meg på resten av lydighets programmet, og jeg ser store forbedringer i denne gruppen som jeg tror kommer til å hindre hunden i å nå de store høyder i år..

Men jeg tror faktiskt at denne hunden kan vinne ett eller annet en eller annen gang.. Om Stress går en optimal prøve en gang i framtiden, kan denne tynne skapningen. slå de fleste hunder jeg har sett tidligere i allefall:-)

_________________________________________________________

01.05.09

I dag har jeg debutert i LP med Stress, og gjort "comeback" i Lp ringen med Ipho:-). Vi har vært å deltatt i Østfoldmesterskapet som holdes av Moss og Omegn Hundeklubb. Jeg startet med Stress i LP 1, og Ipho i LP II.

Jeg startet med Stress på denne prøven for å se om han overlever en slik påkjenning :-(. Stress sliter med å konsentrere seg i slike omgivelser. Stress gjør en grei figur med tanke på problemene han normalt har, og endte på en 8 plass av 35 startende. Men det er milevis fra begynnelsen til noe bra... Jeg liker IKKE å trene hunder som sliter så til de grader med nærvene!

Ipho derimot, er som alltid en fryd å gå med på prøver. Han ELSKER å jobbe sammen med meg uansett hva vi finner på. Han går en fin prøve, men blir trekt en del for småhopp i fri ved foten, og litt for skjeve innsitter. Domeren likte det vi gjorde, og vi endte opp som vinnere denne dagen av 16 startende, og ble derfor Østfoldmestre i LP II 2009. Dommeren anbefalte meg til å jobbe mye på innsitt frammover, for da hadde denne hunden framtiden forran seg.... Hmmm..:-)

Både Stress og Ipho fikk 10 i helhet:-)

Jeg må gratulere Ronny og Gimli som også startet på denne prøven, med en strålende oppvisning. Han ender på en femte plass i LP I, men det står egentlig ikke til prestasjonen. Han får bare 6 på stå under marsj, da Gimli plutselig måtte klø seg på nesen når Ronny er å vei tilbake.:-) Denne ekvipasjen kan, som jeg har sagt mange ganger før, komme langt uansett hva de satser på. Men da må de satse........ :-)

______________________________________________________________

19.04.09

Da har "Da gullet kom hem" av Walaquento og "Duskedamen" av Walaquento vært å vist seg på Nkk Harstad. "Gullet" stakk av med hannhund certet og ble andre beste hannhund med reserve Cacib, og Duskedamen tok hjem tispe Certet og ble beste tispe med Cacib. Søster og bror er nå 17 mnd gamle.

En litt eldre nyhet, er at "Gullet" også ble Norsk Junior vinner på Nkk Hamar for en liten stund siden:-) Om jg husker riktig, ble han der 5 best hnnhund i en alder av 14 mnd?

Begge hundene bor hos Jeanett Hansen i Løddingen lang i gok, der de koser seg i både fjell og sjø:-) Gratlerer så mye til deg Jeanett, dette fortjener du:-)

"Da gulletkom hem av Walaquento"

12 mnd gammel

_____________________________________________________________

19.03.09

Da har jeg fått en etterlengtet nyhet.... Valpen min ble født i går, 18.03.09. Det vil si at jeg får valpen 13 Mai. Akkurat i tid til sporsesongen :-)

_____________________________________________________________

18.03.09

Jeg har akkurat kommt hjem fra Belgia, etter noen dagers trening hos Bert Aerts. Jeg har vært å trent med denne mallen som passer så inderlig godt til navnet den noenganger lyder, altså Stress.

Jeg konsentrerer meg om sporing når jeg er der nede på denne tiden av året, da det er litt få spormuligheter her i Norge.

Jeg benyttet muligheten til å gå en IPO I prøve md den noe stressede mallen min samtidig som jeg var der nede:-) Sporet er som oftes det jeg sliter med, og det viste seg også denne gangen at det skulle stemme. Stress bommer på første vinkel, og jeg må sette han på sporet igjen 2 ganger. Ellers er resten av sporet innen predikatet fremdragende. Dommeren trekker 12 poeng for dette rotet, og jeg ender på 88 poeng. Jeg er faktisk meget fornøyd med hvordan dette gikk.

Lydigheten var en kjedelig affere, men uten store feil. Hunden er meeeeget nervøs gjennom hele programmet, og dette kan som forutsett, skape problemer i framtiden for oss. Vi ender på 95 poeng i gruppe B.

I gruppe C velger jeg å sitere dommeren: "Perfekte grep, perfekt drift, og ekstremt bra kontroll. Jeg har ingenting å utsette på dette. 100 poeng!"

Min egen mening:

Litt rot under noen av kontrollfasene, men dette er meeeget bra!

Som min gode venn Vegard sier, " ut å spore i våres, så er vi der" :-)

88-95-100 = 283

___________________________________________________________________________________________

17.03.09

Da har det gått ikke mindre en 8 mnd uten oppdateringer på siden:-) Det har skjedd myyye siden sist, og jeg vil prøve å skrive litt om det etterhvert.

Verdt å nevne er at Iphoen nå har vel blitt Norges mest meriterte Rottweiler gjennom tidene!! :-) Tror faktisk at det denne hunden har prestert, er ganske så stort også sett med internasjonale øyne.

BH, B, TST, UHP, SPH I, IPO I, IPO II, IPO III, SCHH III, GHP III, BHP III, KORAD, N BCH (IP), S BCH (IP), S UCH, D UCH,

N UCH, NORD UCH, INT UCH

BANKROTTS DR. FELGOOD

• 5 ganger Norgesmester IPO rottweiler
• Norgesmester IPO II alle raser
• Nordisk mester IPO rottweiler
• Verdens beste lydighet IPO rottweilere
• 6 Ganger Norges beste lydighet IPO Rottweiler
• 4 Ganger Norges beste bitearbeid
• 1 gang Norges Beste spor
• 5 championater innen utstilling,
• 2 championater innen bruks
• 2 svenske Cacib
• 1 Norsk Cacib

Disse resultatene som jeg her viser til, kommer ikke av seg selv, Uten hard jobbing og litt egoistisk tankegang, hadde nok dette ikke vært mulig. Men all denne jobbingen har bare vært en nydelig reise sammen med det jeg selvfølgelig , og med rette, kan kalle verdens beste rottweiler:-)

Ipho har noen egenskaper jeg ønsker min beste venn og min værste fiende å oppleve. Å ha en hund, uansett rase, som jeg kan ha på fanget om kvelden når vi sammen ser på tv, som jeg kan ta med til byen for å kjøpe reker, og sitte på bryggekanten i Bergen å nyte livet uten å måtte passe meg for alt og alle, som jeg kan trene akkurat det jeg vil med, fra agility til IPO, med resultater få rottweiler før han har klart, og som alltid jobber100% for meg og det jeg ønsker, som jeg kan ta med meg på fly, båt, buss og togreiser uten at han en eneste gang viser misnøye med det vi foretar oss, som ALDRI har vist usikkerhet/agressjon ovenfor mennesker, som ALDRI har vært redd for noen type miljø, som beskytter meg når det måtte trengs, og som kommer rolig bort til meg når jeg er litt nedfor, og legger hodet sitt i fanget mitt for å si på sin egen måte at positivitet avler positivitet, ja det må jeg si at har vært en opplevelse jeg aldri, statistsk sett, kommr til å få igjen. Slike hunder tror jeg man blir velsignet med bare en gang i livet...

Men i en alder av snart 8 år, er denne hunden bedre enn den noengang har vært. Han går nok skjorten av de fleste rottweilere i lydighet, og han biter bare bedre og bedre:-)

Snakker vi VM 2009 også? Han er en av to rottweilere som til nå er kvalifiset til denne konkurransen :-) Den andre er den nedenfor nevnte tispen:-)

Jeg hadde håpet på at parringen med Ipho og Norges desidert beste IPO tispe hadde resultert i valper, slik at jeg kunne få meg en arvingen til IPHO. Desverre ble det denne gangen tom tispe:-( Kanskje gamlingen min begynner å skyte blankt :-) Jeg skal i neste uke inn for en sjekk av utstyret til IPHO, slik at vi ser om det er no problem der i gården. Om alt viser seg i orden, skal vi prøve igjen ved neste løpetid til Demi, og da krysse vi fingrene!

For folk som er seriøse i sin hundesport, uansett hvilken hundesport det er, kan jeg på det sterkeste anbefale dette kullet. Dett blir ett kull som kommer til å regjere toppen av resultatlistene:-) Her er det allerede ventelister, men er du/dere av den seriøse/rette typen, vil dette selvfølgelig spille en rolle:-)

___________________________________________________________________________________________